MAUD MOONSHINE

Le dimanche

2012-02-12T11:28:00.000-08:00

Søndag er dagen for å gjøre alt du ikke rekker ellers iuken. Muligheteneer mange, variasjonen likeså. Et alternativ er å gjøre slik som Emeline og jeg gjorde idag. Nesten ingenting er som å nyte en slapp morgenstund, sitte lenge ved frokostbordet, spise godfrokost og gå en lang søndagstur langs Seinen og i Paris' gater. Nå venter middag og lekselesing. À bientôt!

Musée d'Armée

Grand Palais

Jardin des Tuileries

Louvre

Kjærlighetsbroen

Musée d'Orsay

500 Days of Summer

2012-02-11T16:53:00.000-08:00

Det er vår andre lørdag i Paris, men vi er ikke ute og ramler av den grunn. I går var vi på fest med de andre Gateway-studentene, derfor ble det er rolig kveld i dag. Det var virkelig deilig å slappe av med 500 Days of Summer på skjermen, sjokolade i skåla og iste i glasset. Det kommer tross alt nok av dager vi kan teste utelivet på fremover!

I utgangspunktet er jeg ikke superfan av romantiskekomedier, men i dag lot jeg meg likevel sjarmere. 500 Days of Summer er et forfriskende tilskudd i denne farlig feilernærte kategorien. Den er original,søt, ekte og morsom. Soundtracket burde høres og hovedrolleinnehaveren er en uoppdaget kjekkas som på toppen av det hele er som snytt ut av nesa på Heath Ledger.

500 Days of Summer snur om på de stereotypiske kjønnsrollene. Joseph Gordon-Levitt spiller rollen som sympatisk kjekkas og Zooey Deschanelspiller kvinnen som egentlig tenker litt som en mann. Den har flere gode poengog vittige vinklinger på hvordan det kan være når to mennesker forelsker seg ihverandre. 500 Days of Summer er et friskt pust blant romantiske komedier somdrunkner i klisjeer og listepop. Den er absolutt verdt en titt!

Foto: WeHeartIt

Studentlivet

2012-02-09T13:14:00.000-08:00

Studentlivet er et faktum. Jeg må ikke bare forberede megtil forelesninger og lese til eksamen, jeg må handle mat og vaske klær også.Jeg tar meg selv i å kjøpe gule epler, bare fordi de koster noen cent mindreenn de grønne. Vaskemiddel, håndsåpe, tannkrem og toalettruller må også kjøpesinn. Det er rart å skulle gjøre det selv. Jeg må kjøpe vann også. Det er ikkelenger bare, bare å ta seg et glass vann i springen. Jeg må til alle døgnetstider passe på at jeg har et par flasker i hus og at hyllene i kjøleskapet ikkeer tomme.

Ellers lar jeg meg irritere av ting som ligger og slenger,ting som egentlig burde vært gjemt bort i skap og skuffer. Heletiden må jeg passe på å ikke gjøre ting jeg ville gjort hjemme. Jeg kan ikkelenger spille høy musikk fra morgen til kveld eller gå naken fra soverommet og innpå badet...

Lykken er likevel stor her i Paris. Det er fantastisk myeflott å se og det skjer noe absolutt hele tiden. På hvert eneste gatehjørne erdet noe nytt å oppdage, enten det er en ærverdig bygning, en sjarmerende kafé,en kjekk mann, et nytt museum, en søt butikk eller en severdighet.Morgenjoggeturene, skoleveien og turene til matbutikken er et eventyr.Hverdagslivet er hakket mer spennende enn hjemme. J’adore Paris.

Il fait froid

2012-02-07T11:29:00.000-08:00

Ut på tur, aldri sur sier uttrykket. Akkurat det kan jeg avkrefte med en gang. Paris er iskaldt og en tur ute stod ikke akkurat øverst på ønskelisten. De to siste skoletimene skulle vi uansett på en liten ekskursjon, så mens vi gikk ute og frøs rumpene av oss stod ikke akkurat bildetaging øverst på prioriteringslista. Nå skal jeg sette på leselista og forberede meg til forelesningen i morgen. À bientôt!

Palais de Luxembourg

Panthéon

L'Arc de Triomphe

La vie à Paris

2012-02-05T13:48:00.000-08:00

I går møtte vi resten av skolen ved l'Arc de Triomphe for en guidet tur nedover Champs-Elyssées til Petit Palais. Petit Palais er en fantastisk flott bygning som ble konstruert for verdensutstillingen i 1900, men som i dag huser et museum, en butikk og en kafé. Ellers tok Emeline, Christopher og jeg en tur bort til Louvre og fikk en tur i området rundt. Byen er full av liv, så vel som vakre bygninger, flotte parker og fine butikker. Det er virkelig fantastisk!

Det eneste som ikke står helt til forventningene er leiligheten. Med vegg-til-veggteppe på gulvet er standarden noe laber. Det er ikke som hjemme, men helt ok. Det er hvertfall det jeg sier til mamma. Utenfor venter uansett den ene severdigheten etter den andre, flott arkitektur, fine parker, koselige butikker og kaféer. Da kan til og meg jeg takle vegg-til-veggteppe et par måneders tid...

Petit Palais

Louvre

Emeline og la Tour Eiffel i solnedgang

Virgin Megastore - mekka for vinylelskere!

Il neige, il neige

2012-02-05T03:51:00.000-08:00

Slik så det ut da jeg stakk hodet ut av takvinduet i morges...

Bonjour

2012-02-04T02:19:00.000-08:00

Dusjen er tatt, frokosten er unnagjort, og det er forsovetden første morgenjoggeturen i Paris også. Det må sies at det virkelig gårLarvik en høy gang! Kaldt, klart, deilig sol, Les Invalides og Musée de l'Arme rett rundt hjørnet ogLe Tour d’Eiffel i sikte. Jeg elsker det!

Run your ass off!

2012-01-30T00:59:00.000-08:00

Hvordan skal dette gå? En ting er at jeg har pakket fire dyna bands, joggesko og treningstøy i kofferten. Men tredemølle, hva skal jeg gjøre uten en tredemølle? Akkurat nå kjennes det ut som et minst like stort problem som hvilke sko jeg skal ha med. Dette går tross alt på helsa løs. Det er mandag 30. januar og min nest siste dag på treningssenteret. Jeg får stikke ned, sette spillelisten på fullt og løpe ræva av meg!

Foto: WeHeartIt

2012-01-28T17:42:00.000-08:00

Gode venner og et par flasker rødvin gjorde den siste lørdagskvelden før avreise komplett!

Brigitte Bardot

2012-01-23T14:05:00.000-08:00

Jeg er fullstendig oppslukt av Brigitte Bardot. Hun var så utrolig vakker!

Foto: WeHeartIt

Barnevaktlørdag

2012-01-21T14:16:00.000-08:00

Bruker dagene før avreise til å si "på gjensyn" til nære og kjære, så da tante ringte og trengte barnevakt var jeg ikke vond å be. Kvelden brukes derfor til film, spill og hadetkos med min søte kusine. Vi ses snart igjen.

Nå har ungen akkurat lagt seg. Jeg sitter godt til rette med beina i sofaen, koser meg med januarspillelista og skal til å ta et dypdykk i George R. R. Martins magiske verden. Leser A Clash of Kings om dagen, er helt hekta.

Kontraster

2012-01-19T12:58:00.000-08:00

Hvite vegger mot grå betong og mye saueskinnfeller, det maskuline mot det feminine. En hvit vegg mot et svart/hvitt fotografi. Et fargerikt bord mot en nøytral bakgrunn. Designklassikere og ærverdig parkett mot et moderne bord. Enkle møbler og industrilamper mot hjemmekoselige bokhyller og teglstein. Moderne interiør kombinert med varm treparkett og lune sofaer. Pleksiglass og stål mot teglstein og et fotografi. Moderne stoler mot et klassisk trebord med en twist. Enkelt interiør som varmes opp av myke puter.

Finest blir interiøret når kontrastene kommer til sin rett!

Hurra

2012-01-19T01:08:00.000-08:00

Eline den fine hadde bursdag i går og i den anledning tok jeg en kveldstur til Tigerstaden for å feire. Det er tross alt ikke hver dag verdens beste jente fyller 20 år! Det magiske tallet feiret vi på Rust med deilige tapasretter og god vin. Hurra, hurra, hurra!

Fight Club

2012-01-16T00:43:00.000-08:00

Fight Club er en filmperle. Allerede fra begynnelsen er jeg solgt. Det er noe med karakterene, musikken, filmingen og historien. Den har alvor, humor, romantikk og action. Jeg liker alt. Fight Club er en fascinerende filmklassiker som konstant holder interessen din oppe. Hver gang jeg ser filmen legger jeg merke til nye detaljer og hendelser. I tillegg til en spennende historie vekker filmen følelser i deg og får deg til å tenke. Fight Club er en film med interessante rollefigurer og meninger som lar deg rive med i hovedpersonenes liv og drømme deg bort i det håpefulle engasjementet.

Edward Nortons karakter lever et kjedelig liv som agent for bilskader. Han får ikke sove og oppsøker en lege. Denne legen drar en spøk om at han bør besøke en støttegruppe for menn med testikkelkreft. Først da vil han forstå hva smerte virkelig er. Han oppsøker forskjellige støttegrupper og blir hekta, endelig får han sove igjen. Han møter ei dame som forandrer alt. Hun deltar også på støttegruppene, men er egentlig ikke syk hun heller. Søvnproblemene kommer tilbake igjen. Så møter han Brad Pitts skikkelse Tyler Durden og lar seg fascinere. Sammen danner de Fight Club...

Fight Club er en amerikansk thriller/mørk komedie. Filmen kom i 1999 er basert på boken med samme navn skrevet av Chuck Palahniuk. I hovedrollene finner du Edward Norton, Brad Pitt og Helena Bonham Carter, Meat Loaf og Jared Leto er også å se. Foruten å være en film du bør se både en, to og tre ganger er Fight Club verdt å kalle psykotisk god underholdning. Anbefales på det sterkeste!

God morgen

2012-01-12T06:34:00.000-08:00

La meg altfor, altfor sent i går, så derfor frem til å ligge i sengen til klokken 11.00 minst. 08.30 startet snekkerne sagen rett utenfor vinduet mitt, og avbrøt en sjønnhetssøvn som var nøye planlagt. Da var jeg ikke særlig blid. Løsningen ble derfor å ta med dyne og pute, rusle noen meter borti gangen og legge meg på rommet til mamma og pappa. Lenge var det overraskende stille, men vips så var det på'n igjen. Da så jeg ingen annen utvei enn å rusle ned på kjøkkenet, sette på digg musikk og lage en typisk fridagsfrokost. Leste Interiørmagasinet også, da ble ikke denne torsdagsmorgenen så ille likevel.

2012-01-09T13:39:00.000-08:00

Etter å ha tilbragt et latterlig lavt antall timer på jobben, tok jeg turen til Sandefjord for å prøve og kvitte meg med en blomstrete glassbolle jeg fikk til jul. Å få en glassbolle er kjedelig nok, men at det attpåtil skulle være blomstrete var mer enn jeg kan takle. Prosjekt "Hvordan bli kvitt den blomstrete glassbollen?" har nå pågått siden tredje juledag, uten hell. "Du kan jo gi den videre til noen andre?" sa dama i butikken. "Tror du noen vil ha den da?" svarte jeg og gikk.

I disse salgstider har jeg lenge klart å motstå fristelsene i diverse kles - og skobutikker. Jeg har etter mye om og men klart å legge fra meg de perfekte ankelstøvlettene, deilige skjerf, fine kjoler og pumps som ikke gjør annet enn å skrike "come to mama". Besøket i Sandefjord resulterte derimot i årets første utskeielse på januarsalget. Verdens fineste svarte ullkåpe fra By Malene Birger henger nå på rommet mitt. Med hele 70 % avslag ville de jo vært rent kriminelt å ikke gå til innkjøp av herligheten?

Ellers har min kjære lillebror blitt 16 år. I den anledning hadde hele familien "praten" ved middagsbordet. Mamma og pappa fortalte at de ikke er klare for å bli besteforeldre, jeg passet på å si at noen jenter er dumme og gjorde det klinkende klart at han ikke har noe han skal ha sagt. Mamma lagde et regnestykke på hvor mye det vil koste å betale barnebidrag og pappa spurte om han virkelig ville bli i Larvik resten av livet. Mamma avsluttet seansen med å si at hun ikke håpet han var en sånn som bare vil få det unnagjort, men hvis han var klar "da må du baaare komme å si ifra, Magnus!"

Er det rart jeg har blitt som jeg har blitt?

Urørt

2012-01-04T13:27:00.000-08:00

Ingenting er flottere enn bilder av naken hud, hvertfall ikke når uttrykket er både smakfullt og mystisk. Jesse Laitnen har fanget noe sårt og urørt med kameraet. Det er virkelig vakkert!

Morgenstemning

2012-01-02T00:52:00.000-08:00

Kickstartet dagen med en løpetur etterfulgt av en sunn og god frokost. Deilig!

Godt Nyttår

2012-01-01T04:19:00.000-08:00

Feiret det nye året med brask og bram, vin, latter og sang. Likevel var det beste at jeg fikk feire med verdens fineste jenter og Christopher. Med god vin, kul musikk, deilig mat, fantastisk stemning og gode venner ble det en nyttårsaften jeg sent vil glemme. Godt Nyttår!

Nyttårsforsetter

2011-12-30T09:35:00.000-08:00

I alle år har jeg dømt nyttårsforsetter nedenom og hjem. Mye fordi jeg har sett folk sette seg skyhøye mål for og så bryte dem gang på gang, men først og fremst fordi jeg tror jeg ville vært en sånn person selv. Jeg har rett og slett vært for lat til å prøve. Med et nytt år følger det nye muligheter og i den anledning har jeg bestemt meg for å starte et nytt og bedre liv. Om en måned flytter jeg til Frankrike, om knapt to måneder fyller jeg 20 år og i august begynner det virkelig harde studentlivet. Hvis jeg noen gang skal gjøre noe drastisk, da må det skje nå. Timingen kunne ikke vært bedre!

Foto: We Heart It

#1 FÅ MER UT AV DAGEN

- Legge meg tidligere og stå opp tidligere. Kanskje blir jeg så flink at jeg får til en løpetur om morgenen?

#2 IKKE BEGYNNE PÅ LAVKARBO-DIETT

- Siden Norge kastet seg på lavkarbo-bølgen har jeg ledd godt for meg selv. Det akter jeg å fortsette med i 2012.

#3 TRENE SYV GANGER I UKEN

- Kommer nok ikke til å løpe intervaller eller trene styrke hele tiden, men trene det skal jeg! Unntak: 17. mai, julaften og ordentlig sykdom.

#4 BLI ØKONOMISK
- Spare mer, lage et budsjett og evaluere min egen økonomi hver måned.

#5 LESE MINST ÉN BOK I MÅNEDEN

#6 FESTIVAL
- Det blir nok umulig å gjøre sommerferien til tidenes festivalsommer, men én skal jeg hvertfall få til!

2011-12-24T16:21:00.000-08:00

Julaften er ved veis ende, og det er bare ett år til neste gang...

Julens filmfavoritter vol. 2

2011-12-22T04:04:00.000-08:00

Desember er tiden for juleforberedelser, julegaveshopping og baking, men mellom slagene må man ha pauser og da er nesten ingenting bedre enn en film som får deg i den rette stemningen! Her er julens filmfavoritter vol. 2:

The Holiday

Harry Potter and the Philosopher's Stone

Flåklypa Grand Prix

Home Alone

Tre nøtter til Askepott

Grinchen

Bridget Jones's Diary

Oliver Twist

The Golden Compass

Julestemning

2011-12-18T13:47:00.000-08:00

Det er under én uke igjen til julaften og julestemningen har igjen gjort sitt inntog i Mesterfjellveien. Jeg begynner så smått å slå meg til ro med tanken på at en hvit jul uteblir, julerengjøringen er tatt, juletreet og julegavene kjøpt inn, huset er pyntet og julespillelisten går på repeat konstant.

Julens filmfavoritter vol. 1

2011-12-17T10:30:00.000-08:00

Film er noe jeg nyter uansett humør og dagsform. Spesielt liker jeg å se film for å komme i den rette stemningen. Her er noen julefavoritter:

Love Actually

Fanny og Alexander

The Nightmare Before Christmas

The Polar Express

Breakfast at Tiffany's

Reisen til julestjernen

Narnia - The Lion, The Witch and The Wardrobe

David Copperfield

L'inspiration

2011-12-14T16:47:00.000-08:00

Snøen uteblir og meteorologene dømmer drømmen om hvit jul nedenom og hjem, derfor finner jeg inspirasjon for våren i denne fantastiske moteserien fra Vogue Australia. Jeg vil også være überelegant, leve et glamorøst liv på den franske rivieraen og ha en deilig mann ved min side...

Foto: Lincoln Pilcher

Julebakst og julestemning

2011-12-07T14:28:00.001-08:00

Snøen har lagt seg og julestemningen er her for fullt. Startet dagen med en god frokost og årets julespilleliste på øret. Det var virkelig morgenstemning av det beste slaget. Ellers har jeg brukt dagen til kafébesøk, julegavehandel og julebakst med Karoline. Vi lagde fløtekarameller, en form for Mozartkuler og Marshmallows med Rice Crispies. Nam! Til uken blir det mest sannsynlig pepperkakebaking og julefilmer, eller kanskje noe sunnere julegodt som mamma så fint foreslo. Gleder meg stort!

En åpenbaring

2011-12-06T09:56:00.001-08:00

I dag har mamma og jeg hatt en av de maaaange samtalene. Også denne gangen handlet det om penger, sparing og budsjett. Likevel var den annerledes enn de andre.

Vanligvis kan jeg ikke fordra disse samtalene. Jeg pleier å tenke at hun overdriver til tusen og danner et urealistisk bilde av saken. I dag var det annerledes. For første gang i historien satte vi oss ned med en tabell. Vi la inn forskjellige inntekter og utgifter og så på hva de fikk til overs hver måned. Tallet var sjokkerende. Det var en åpenbaring! Økonomien min lider verken av massiv overflod eller et sjokkerende underskudd. Likevel har jeg et stort problem, nemlig at jeg vet altfor, altfor lite.

Først nå går det opp for meg hvor lite en gjennomsnittlig student har å rutte med i måneden. Ekstra tøft blir det for meg siden jeg skal prøve å opparbeide meg så lite studielån som mulig. "Du har ti jævlige år i møte" sa mamma og for første gang tror jeg henne...

2011-12-04T14:50:00.001-08:00

I dag har jeg både vært på julekonsert og pakket inn årets første julegaver. Endelig melder julestemningen sin ankomst!

1. desember

2011-12-01T14:12:00.001-08:00

I dag er det 1. desember, men julestemningen har fremdeles tilgode å melde sin ankomst. Ute stormer det som verst, egentlig minner det mer om høststormer enn selveste Kong Vinter. I den anledning gjør jeg så godt jeg kan for å komme i den rette stemningen. Derfor skriver jeg julekort til nære og kjære, planlegger hvem som skal få hva til jul og hva som skal stå på min egen ønskeliste, hører på julemusikk og gleder meg til årets første julekonsert på søndag. It's the most wonderful time of the year!

It's a kind of magic

2011-11-28T09:32:00.001-08:00

Kate Moss i magisk utførelse for fantastiske Alexander McQueen gir et kort, men etterlengtet pusterom i eksamensinnspurten. Jeg får både indre ro, gåsehud, julestemning og en intens trang til å se Narnia - Løven, Heksa og Klesskapet. Elsker det!

Musikk for kalde høstkvelder

2011-11-24T13:20:00.001-08:00

I dag er det 24. november og det er bare én måned igjen til jul. I morges vandret jeg rundt i Tønsberg sentrum. Byen var pyntet, lysene tent og på torvet hadde de et gigantisk juletre. Julestemningen var på plass. På jobben krydde det av mennesker på julegaveshopping, julemusikk ble spilt og de tente det juletreet på torvet. Det eneste som manglet var minusgrader og snø.

Where Is My Mind av Pixies må være verdens fineste sang!

Nå er realiteten en annen. Vinden blåser, regnet plasker og det kjennes ikke ut som noe annet enn en helt alminnelig høstkveld. Derfor legger jeg julespillelisten på vent noen uker til og nyter musikk som passer for kalde høstkvelder i stedet. Jeg skrur av lyset, lukker øynene, setter på de gode spillelistene (L'automne, November, Ren, The Sea Is Calm, Winter Is Coming) og nyter. Det er i grunn ikke så halvgærent det heller!

2011-11-23T12:47:00.001-08:00

Jeg lurer på når Chuck Bass skal innse at jeg er kvinnen i hans liv,
ta steget ut av skjermen og erklære sin kjærlighet til meg?

Foto: WeHeartIt

New Shoes

2011-11-22T11:17:00.001-08:00

I høst har jeg både stolt og fornuftig fortalt min mor at jeg kun har kjøpt to par sko. Forrige uke ble det brått to til... Til eget forsvar skal det sies at de både var praktiske og nødvendige, hvertfall til en viss grad. Både beinhinnen og knærne skrek etter avlastning i form av nye løpesko, paljettpumpsene har jeg et par av fra før, men de er så gode at jeg bare måtte ha et par til. Nå kan jeg bruke det ene til mer sofistikerte selskaper og ramle utpå med god samvittighet med de andre på beina. Hurra!

2011-11-20T04:43:00.001-08:00

Nesten ingenting er som å rusle til jobben med dunjakke, skjerf i halsen og god musikk på øret, mens du puster inn den kalde lufta og kjenner at kroppen sakte, men sikkert kvikner til.

Au Naturel

2011-11-16T15:44:00.001-08:00

I følge mamma lønner det seg å være så naturlig som mulig og å kle seg sporty. Hun har nemlig en teori om at dersom du gjør dette er du garantert en sporty og veltrent mann. Hun mener også at disse mennene eldes med stil og at du sannsynligvis kommer til å bli mer fornøyd med hvordan mannen din ser ut, selv når han etterhvert begynner å dra på årene. Den dama, den dama.

I den anledning kledde jeg meg så sporty som mulig og dro for å trene. Treningsenteret er nemlig det eneste stedet jeg får testet ut denne teorien, hvis ikke jeg teller med de gangene jeg stikker innom butikken i treningstøyet etterpå eller går svett hjem. Ingen av disse er øyeblikk hvor jeg føler meg spesielt attrakktiv. Jeg er ikke av typen som liker hettegensere, treningstruser og joggesko til hverdags. Ta meg til takke med kjoler, skjørt og høye sko!

Så langt har ikke mammas teori hatt det store gjennombruddet, men i stad skjedde det noe. Jeg hadde tidenes kleineste samtale mens jeg trente. Det hele endte med at jeg sa "Kos deg" og stakk. Tror jeg dåner!

Ærlighet

2011-11-15T16:09:00.001-08:00

Jeg pleier å se en serie, en film eller en dokumentar før leggetid. I dag falt valget på Gilmore Girls. Vanligvis er dette kun en feelgood-serie som verken får meg til å tenke på verdensproblemene eller reflektere rundt de store spørsmålene i livet. Gilmore Girls er kun ren fjortisnostalgi fra den tiden jeg drømte meg bort i hverdagen deres, livet ved et amerikansk Ivy League-college og et klissete mor-datter forhold à la Lorelai og Rory. I dag fikk derimot serien meg til å tenke.

For å gjøre en lang historie kort, nøyer jeg meg med å fortelle at Rory som er journalist i Yale Daily News hadde anmeldt en ballett. I denne anmeldelsen hadde hun vært brutalt ærlig. Hun hadde skrevet akkurat det som falt ned i hodet på henne, uten å tenke på at dette kunne såre andre mennesker. Hovedrollen i denne balletten tok kritikken svært personlig og langet ut mot Rory og hennes brutale skrivestil. Det høres fryktelig rart ut å skulle bruke en Gilmore Girls episode som eksempel, men likevel må jeg spørre meg selv; gikk Rory for langt og var hun virkelig kvalifisert til å anmelde balletten? Nei, det var hun nok ikke. Hun hadde verken erfaringen eller kompetansen som måtte til. Skal slike faktorer hindre deg fra å være ærlig? Ikke nødvendigvis. Kanskje må du heller være ekstra obs på hvor subjektive vi faktisk er.

Foto: We Heart It

Når det kommer til ærlighet er det en rekke faktorer som spiller inn. Først og fremst er det stor forskjell på hvem du velger å være brutalt ærlig med, men ikke minst om du er kvalifisert til å ha en mening. Dersom du er en person som sjelden har en egen mening virker det kanskje rart om du plutselig ytrer deg høylytt og ærlig, er du en person som har en mening om alt og alle bør du kanskje tenke deg om av og til. Skal det virkelig være slik, skal vi sensurere oss selv på denne måten? Eller er det slik at vi kan si hva som helst og at det kun avhenger av måten man sier det på? Kanskje bør man se an forholdet en har til personen, gjøre forskjell på nære venner og bekjente, men at også dette kan gå galt bør man være klar over. Er det slik at ærlighet alltid varer lengst?

Selv er setter jeg uhyre pris på ærlighet, men det forholdet får jeg komme tilbake til en annen gang. Det skal nok mer til enn et spontant kveldsinnlegg til for å redegjøre for akkurat den delen av personligheten min...

Lipstick Jungle

2011-11-15T15:42:00.001-08:00

På lørdag skal jeg på julebord med jobben, og som vanlig tenker jeg mye på valg av både kjole og sko, smykker og hår. Det er derimot ikke det største problemet, hvilken leppestift jeg skal velge har vist seg å være rimelig utfordrende... Det skal ikke være enkelt!

2011-11-08T14:57:00.000-08:00

I morges da jeg gikk til jobben, fremdeles småtrøtt i trynet og med månedens spilleliste på øret, var jeg så heldig å få oppleve synet av Larvik i den duse morgensola. Det var virkelig vakkert! Dessuten var det kaldt, klart og stille.

Er det rart jeg elsker byen min?

Kveldskos

2011-11-06T04:52:00.000-08:00

Lørdagskvelden tilbragte jeg hos Kristine. Koste meg stort i selskap med jentene og god mat på bordet. Det eneste som manglet var vinflasken, så den får jeg åpne neste helg i stedet. Det var godt å se Grace og Kristine for første gang på lenge, men samtidig tilbringe kvalitetstid med Andrea og Emeline. Prate om livet, planlegge årene som kommer, le, smile og prate om alt og ingenting. Fint selskap, god mat og vin er oppskriften på den ultimate lørdagskvelden. I går fikk jeg alt bortsett fra vinflasken. Jeg er så heldig!

Boom, like that!

2011-11-04T14:44:00.000-07:00

Dire Straits ble dannet av brødrene Mark og David Knopfler i 1977, og er et klassisk rockeband med klare referanser til country og blues. Dette sies å være noe av årsaken til at de ble så populære i utgangspunktet. Mange var lei av den 70 - talls rocken og Dire Straits leverte noe nytt og forfriskende i en tid da punkrocken regjerte i England.

Mitt forhold til Dire Straits har jeg arvet av pappa, faktisk kan jeg takke han for rundt halvparten av musikken jeg hører på. Det er jeg han evig taknemmelig. For meg er Dire Straits musikk noe som fungerer til absolutt alt. Den gode følelsen, uansett anledning, bandet og Mark Knopfler som soloartist bringer frem kan ikke beskrives, den må oppleves!

Brothers In Arms - Dire Straits

Money for Nothing - Dire Straits

Romeo and Juliet - Dire Straits

Foto: We Heart It

Private Investigations - Dire Straits

Border Reiver - Mark Knopfler

What It Is - Mark Knopfler

Boom, Like That - Mark Knopfler

My Week With Marilyn

2011-11-03T14:28:00.001-07:00

Det er ingen hemmelighet at min interesse for Marilyn Monroe er en tanke over gjennomsnittet. Det er noe helt spesielt med den perfekte timeglassfiguren, de røde leppene, det platinablonde håret og skjønnhetsflekken på venstre kinn. Hvis jeg noen gang skal gjøre noe drastisk skulle jeg tatt etter Marilyn. Den feminine fremtoningen og den klassiske stilen hennes gjorde henne både mystisk og vakker. Hun var en ekte femme fatale! Nå er filmen "My Week With Marilyn" her, den må jeg bare se.

Foto: We Heart It

Lara Stone by Alasdair McLellan

2011-10-27T01:16:00.000-07:00

En 70-talls inspirert look kombinert med røde lepper. Jeg simpelthen elsker uttrykket i denne moteserien fra Vogue Paris' November Issue. Skulle ønske det norske høstværet inviterte til slik glamour.

Else

2011-10-25T15:52:00.000-07:00

Else har fylt 60 år, men er likevel ungdommelig til tusen. I mitt 19 år lange liv er det få kvinner som har påvirket meg i like stor grad som henne. Hun er nytenkende, moderne og kul, og har lært meg mer om livet enn noen annen. Hun har en fantastisk personlighet, og holder seg så godt at hun knapt ser eldre ut enn femti. Dersom det finnes et snev av Else i meg den dagen jeg fyller 60 skal jeg prise meg lykkelig.

I nesten tre og et halvt år har vi vært kollegaer, men på fredag sluttet hun og på lørdag flytter hun til Stavanger. De siste timene på torsdagsettermiddagen har vært vår faste tid for betroelser og updates. Jeg ville ikke tilbragt dem på noe annet vis. Selv har jeg tre måneder igjen før jeg reiser ut i den store verden, men torsdagene er ikke de samme lengre. Else er ikke der, hverdagen på jobben er totalt forandret. Det er utrolig å tenke på hvilken kontakt og kjemi jeg har fått med en dame som er over 40 år eldre enn meg. Forholdet vårt er åpent og ærlig. I løpet av årene har vi lært hverandre å kjenne såpass godt at vi kan prate om det meste, aldersforskjellen merker jeg ikke noe til. Else er uredd og full av liv. Hun har et herlig vesen og de som får henne som kollega i fremtiden er virkelig heldige. Noen ganger tenker jeg på hvor rart det er at jeg har blitt så glad i en alminnelig kollega, men Else er ingen alminnelig dame. Hun er et ualminnelig flott menneske, og i henne har jeg fått en venn for livet.

I kveld tok jeg avskjedsgaven under armen og dro på besøk. Jeg var usikker på hva jeg skulle gi, men siden Else elsker å lese falt valget på en bok. På kortet skrev jeg alt jeg har skrevet her, pluss litt til. Else begynte å gråte. Etterpå bare satt vi der og snakket om alt mellom himmel og jord. Desverre var det antagelig det siste jeg ser av henne på lang, lang tid. Hun flytter som nevnt til Stavanger, jeg flytter til Paris etter jul og hvem vet hva som skjer etter det. Else er en inspirasjon og en fantastisk herlig dame som jeg er kjempeglad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med.

Blue Valentine

2011-10-22T17:01:00.000-07:00

"She sends me blue valentines, All the way from philadelphia
To mark the anniversary, Of someone that I used to be"
- Blue Valentine, Tom Waits

I dag så jeg en film som trengte inn i underbevisstheten. Den trengte inn i tankene mine og tvingte meg til og ta et oppgjør med mine egne følelser. Det var rart. Det var vondt. Det var nytt og annerledes. Aldri har jeg sett en film som har påvirket meg på denne måten. Jeg har sett mange triste filmer. Jeg har sett mange mektige dramaer, rørende dokumentarer og tragiske kjærlighetshistorier, men ingen film har påvirket meg slik. "Blue Valentine" fikk meg til å tenke på alt jeg har unngått å tenke på. Jeg mistet kontrollen. Den fikk meg til å bryte ut i gråt og anstrengende hulking. Det var godt og befriende, men likevel vondt.

"Blue Valentine", en amerikansk dramafilm fra 2010, er en historie om å finne kjærligheten og små ting som fører til at den går i oppløsning. Dean og Cindy, spilt av Ryan Gosling og Michelle Williams, prøver ved hjelp av en kveld å redde sitt skadeskutte ekteskap. Historien fortelles i nåtid og fortid, vi ser kjærligheten både blomstre og skrangle. Vi får oppleve den første forelskelsen samtidig som vi ser dem skli fra hverandre. Hva som skjer i mellomtiden får vi ikke vite. Det har bare gått seks år, men likevel er hverdagen, følelsene og kjærligheten brutalt endret. De er ikke lenger et par, men skygger av seg selv i et ekteskap som ikke lengre fungerer.

Hvorfor ødelegger vi hverandre når vi innerst inne bare vil det beste for hverandre? Det er et av spørsmålene jeg sitter igjen med etter å ha sett denne filmen. Du tar deg selv i å reflektere rundt gamle forhold og romanser, men ikke minst lengte etter å bli tatt med storm av den virkelig store kjærligheten. Du er konstant undrende og nysgjerrig på hvordan dette ender, du er håpefull og lengtende på deres vegne. Det virker kanskje klisjefullt å si at filmen er hjerteskjerende, men det er ikke tull. Jeg lot meg hvertfall rive med til den store gullmedaljen. Følelsen jeg sitter igjen med vanskelig å beskrive, men at jeg nå er full av følelser, det er sikkert!

Nå sitter jeg i sengen. Jeg har vondt i kroppen og hodet, etter å ha grått for første gang på flere måneder. Jeg tenker på året som har vært og året som kommer. Jeg tenker på livet og jeg tenker på kjærligheten. På en måte skulle jeg ønske at jeg aldri hadde vært forelsket. Hadde jeg da lengtet etter den gode følelsen? I det siste har jeg lurt meg selv. Jeg har faktisk vært så "flink" at jeg har fått meg selv til å tro på mine egne løgner. Jeg har tenkt at alt jeg trenger er en mann, ingen følelser. Det er bare tull. Senest på torsdag sa jeg takk og farvel, bare fordi jeg ikke gadd å bruke tid på en mann jeg ikke ønsket noe mer fra enn det fysiske. Det er hvertfall et steg på veien. Et stort steg på veien til å rydde opp i et undertrykt føelsesliv.

Foto: weheartit, filmweb

Så som i himmelen

2011-10-20T13:15:00.000-07:00

"Så som i himmelen" er et svensk drama fra 2004 med Michael Nyquist(Menn som hater kvinner) i hovedrollen. Filmen handler om de store tingene i livet, og uttrykket er både vàrt og vakkert. Temaer som kjærlighet, musikk og vennskap slår ring rundt budskapet om at vi må vise kjærlighet fremfor fordommer. Menneskene hjelper hverandre til å få frem det beste i seg selv, til å bli lykkelige.

"Så som i himmelen" handler om stjernedirigenten Daniel Daréus. Han er sliten og utmattet, og vender tilbake til hjembyen sin på den svenske landsbygda for å trekke seg tilbake. Det tar ikke lang tid før hele byen har fått høre om det berømte dirigenten, og han blir bedt om å komme og gi det lokale kirkekoret noen gode råd. Etterhvert blir Daréus kantor i kirken og korets dirigent. Hendelsene som følger setter hele byen på hodet. Koret når nye høyder, han får både venner og fiender, og ikke minst, finner han kjærligheten.

"Så som i himmelen" ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Den er elsket av publikum, men hatet av kritikerne. Kanskje er det fordi den er proppet med klisjeer og hallelujastemning? For den spiller absolutt på klisjeene, men det gjøres på varm og særdeles vellykket måte. Den er både morsom og rørende, og tar deg med storm fra begynnelse til slutt.

Hverdagslykke

2011-10-17T10:49:00.000-07:00

Denne høsten har fridagene latt vente på seg. Jeg antar at det er en del av poenget når man jobber og sparer. Likevel savner jeg de dagene jeg kan velge å gjøre alt og ingenting. Noen ganger sitter jeg inne med en kopp te, hører regnet tromme mot vinduene og leser bøker. Andre ganger ligger jeg under dyna med en god film eller en morsom tv-serie på skjermen eller sykler en tur i finværet. Noen dager går jeg en tur ned til sentrum, titter i butikker og nyter livet, mens en annen dag drar jeg på trening og presser meg selv til det ytterste.

I dag har jeg gjort det meste. Stod opp tidlig, drakk te og så en episode 90210. En ny sesong har kommet, jeg er i ekstase. Ingerid og jeg dro på kamerajakt, før vi koste oss med lunsj på Passagen. Ellers har jeg hørt på fin musikk, trent og lest til eksamen. Kvelden er ennå ung. Jeg elsker de innholdsrike, men "evigvarende" dagene. Hverdagslykke.

Lykken er et vakkert hjem

2011-10-16T08:43:00.000-07:00

Jeg har alltid vært glad i Larvik. Bøkeskogen, Café Passagen og byens sjarmerende sentrum, Tollerodden, Spenst, Kulturhuset Bølgen, Ulfsbakk, Mesterfjellet, Bøvre, Nevlungnhavn og alle de andre perlene i distriktet, men akkurat nå er det ikke nok. Egentlig elsker jeg rommet mitt. Jeg kunne nesten bodd der om jeg byttet ut skrivebordet med en kjøkkenbenk og det ene klesskapet med dusj og toalett, men akkurat nå føler jeg meg ikke hjemme. Jeg drømmer om noe eget. Mitt eget hus, en egen leilighet innredet etter mine premisser. Akkurat nå virker et vakkert hjem som det ultimate symbolet på lykke.

Foto: Desire to inspire, VG, Blondinbella

Den store reisen

2011-10-09T14:12:00.000-07:00

Alle har en drøm om å reise verden rundt. Jeg har også den store reisedrømmen, den lar seg bare ikke gjennomføre med det første. Jeg har lyst til å reise til St. Petersburg og Moskva, og ta den transsibirske jernbanen helt til Vladivostok. Derfra vil jeg dra til Kina, Tibet og India før jeg setter meg på flyet til Australia for å dykke ved Great Barrier Reaf. Jeg vil dra til Sør-Afrika, dykke med verdens villeste hvithaier og besøke Kruger National Park. Derfra går turen til Argentina for å danse tango og se arkitektur i Buenos Aires, videre til Peru og Machu Picchu. Etter natur og friluftsliv går turen videre til New York for noen etterlengtede dager i et pulserende bybilde, så flyr jeg videre til til et marked i Marokko og klagemuren i Israel, før turen avsluttes med kunst og kultur i den italienske hovedstaden.

Jeg vil ut i verden, men jeg har ikke lyst til å være så lenge borte av gangen. Ikke nå. Øverst på ønskelisten står en lys og lekker leilighet med god takhøyde, store vinduer og moderne fasiliteter. Jeg vil pusse opp og innrede. Først vil jeg skape et hjem, så vil jeg reise. Derfor må jeg nok legge den store reisedrømmen på is for en stund. Hjemmet er viktigst og jeg kan ikke dra ut og oppleve verden før jeg har noe eget å komme tilbake til. Jeg lurer på hvor mange år det tar...

Foto: weheartit

Filmbonanza

2011-10-05T10:10:00.000-07:00

Subjektiv? Ja. Her kommer dommen:

Changeling

Changeling er et amerikansk drama regissert av Clint Eastwood. Angelina Jolie spiller hovedrollen som alenemoren Christine Collins. Handlingen er satt til slutten av 1920 - tallet og tar opp temaer som korrupsjon og kvinneundertrykkelse.

Sønnen til Christine Collins forsvinner sporløst, hun melder ham savnet og etter fem måneder kommer han til rette igjen. Alt er klart for en rørende gjenforening, men det viser seg at politiet ikke har funnet riktig gutt; det er ikke hennes sønn. Collins sier det gang på gang, men politiet er kun opptatt av god PR og at nok en sak angivelig er "løst". Her starter kampen.

Changeling er klisjefull, men til tider fengene. Selve historien har et utrolig potensiale, men det er noe som ikke stemmer. Kanskje er det Jolie som svekker troverdigheten? Jeg har fremdeles til gode å ta henne seriøst i et drama.

Burn After Reading

Burn After Reading er en svart komedie regissert av de berømte Cohen-brødrene. I filmen møter vi mennesker fra ulike samfunnslag. Livene til CIA-ansatte og vanlige folk som jobber på treningssenter vikles inn i hverandre på morsomt og finurlig vis. Det er nesten utrolig hvordan Cohen-brødrene får det til!

Filmen handler blant annet om en CIA-ansatt som mister jobben. Han begynner å skrive bok og glemmer igjen en CD med "viktig" informasjon på det lokale treningssenteret. To av de ansatte, blant dem en middelaldrende dame som dater på nettet og sparer til plastisk kirurgi, bestemmer seg for å presse han for penger. Herfra kommer problemene, morsomhetene og overaskelsene på rekke og rad.

Slutten er brå og uventet, men det kjennes liksom helt greit. Etter en slik film ville en forutsigbar slutt vært upassende! Sett et stjernelag av skuespillere i hovedrollene, bland humor, vold og surrealisme - og vips har du en avansert tullefilm man bare må se!

New York, I love you

New York, I love you består av 11 kortfilmer av 11 forskjellige regissører satt sammen til en film. Fellesnevneren er at de har kjærlighet som tema og at de utspiller seg i New York.

Ideen med en hyllest til New York i kjærlighetens navn er i grunn i så dum. Noen av historiene er både søte og morsomme, men de fleste historiene mangler både høydepunkt og spenningskurve. Høydepunktet for meg blir derfor Bradley Cooper i bar overkropp. Det er i utgangspunktet noe som kan tilfredstille meg, men ikke i dette tilfelle.

Filmen er rimelig forutsigbar, ganske kjedelig og noen ganger tar du deg selv i å sitte å vente på at noen av kortfilmene skal bli ferdige. Leter du etter en søt, men småkjedelig feelgood-film er denne derimot midt i blinken. Traileren gjør at du får relativt høye forventninger, forbered deg på skuffelse...

Septemberdans

2011-10-04T12:51:00.000-07:00

Ute nærmer vinteren seg med stormskritt, lyset har skiftet fra sommerstemning til høststemning og gradestokken kryper stadig nedover. På slike kalde, klare høstdager er det deilig å sitte på en utekafé med skjerf i halsen og nyte varm drikke, gå en tur i byen og kjenne på hvordan omgivelsene forandres i takt årstidene, sitte inne med fyr i peisen, se en film eller spise en god middag med verdens beste venner. Likevel er det noen opplevelser som tar hverdagen til et annet nivå. Kunst for eksempel.

En fredag for noen uker siden så jeg Nasjonalballettens "Septemberdans 2011" - en forestilling i tre deler av tre forskjellige koreografer. Forestillingen er full av kontraster og hver del er like ulike som koreografene selv. I "Septemberdans 2011" blir du dratt inn i en variert verden av rytme, estetikk og eleganse. Musikken er spennende, kulissene er minimale, lyssettingen magisk og danserne er der de fortjener å være - i sentrum! Forestillinger som denne gjør at dans er kunstform jeg er utrolig taknemmelig for å ha et forhold til.

Dans er en uttrykksform som gir utrolig mye til publikum. Derfor er det viktig å være åpen for nye uttrykk og bevegelsesmønstre når en går på slike forestillinger. Samtidsdans er varieret og det er ikke til å stikke under en stol at noe er hakket mer spesielt enn andre. Én forestilling kan være så sår og vakker at du begynner å gråte, andre ganger kan koreografien være så surrealistisk at den gir deg noe å tenke på i flere uker etterpå.

Dans er vanskelig å definere. Rommet for tolkning, vurdering og analyse er stort og ofte er det også svært subjektivt. Intensjonenen varierer og den trenger ikke nødvendigvis være å underholde. Dans utrykker ulike følelser og stemninger, dans er grensesprengene både på det fysiske og psykiske plan - det er nettopp dette som skaper magien. Den fredagen var det verken den klare høstluften, god mat eller gode venner som gjorde dagen, men et kunststykke som fikk meg til å tro, håpe, tenke, føle og mene.

Christian Dior Spring 2012

2011-10-04T02:24:00.000-07:00

Med rød leppestift, klassisk eleganse, en fargepalett i nude, hvitt, svart og rødt, fantastisk snitt, feminine siluetter, minimalisme, men likevel overdådighet à la Mad Men og en god dose fransk eleganse gjenoppstår Dior i ny drakt etter Galliano skandalen. Je t'aime!

Foto: Fashion Gone Rogue

Good Bye, Lenin!

2011-09-22T10:55:00.000-07:00

Gårsdagens film ble Good Bye, Lenin! en tysk komedie fra 2003 med Daniel Brühl(Inglourious Basterds) i hovedrollen. Filmen utspiller seg i Berlin i tiden før og etter kommunistregimets fall. Det er vanskelig å fange filmens spesielle stemning med ord. Filmen beskriver endringene i samfunnet og hverdagslivet etter kapitalismens inntog på en spennende og morsom måte. Den er lærerik, ironisk, annerledes og underholdende - en film du bare må se!

Året er 1989 og oppløsningen av DDR er i gang. Kort fortalt handler filmen om en kvinne som ser sønnen sin demonstrere, kollapser og faller i koma. Da hun kommer til bevissthet er det sommeren 1990, kommunistregimet har falt og DDR har endret seg drastisk. Kvinnen er svak og for å unngå en ny kollaps bestemmer hennes sønn at hun ikke kan vite endringene i samfunnet og later som at muren og kommunistregimet fremdeles står. Med hjelp fra venner og familie gjenskaper han Øst-Tyskland både i leiligheten og på TV-skjermen, noe som blir stadig vanskeligere etterhvert som tiden går.

2011-09-18T12:59:00.000-07:00

I går fikk jeg omsider tatt noen etterlengtede vinglass med gode venner. Hurra!

Husmorlivet

2011-09-12T14:05:00.000-07:00

Husmorlivet kan du få gratis av meg. Det er hvertfall det jeg har erfart den siste uken. Herved er det bestemt at jeg skal aldri bli en tafatt husfrue som lever og ånder for matlaging, mann og barn.

Forrige uke var mamma på ferie og i tillegg til jobb og et liv måtte jeg stelle hjemme. Jeg satte på oppvaskmaskinen, ryddet vask og lagde middag, jeg måtte til og med be lillebror om å ta på seg regnjakke. Kidsa nå til dags har ikke åpenbart ikke vett i hodet. Det har forsovet ikke "mannfolka" heller, hvertfall ikke min egen far. Greit, han er snill, men han kan ikke lage mat og han liker ikke å rydde. På det planet er vi ikke akkurat en god kombinasjon. Jeg liker å ha det pent rundt meg og jeg liker å rydde mitt eget rot, men ikke andres. Det punktet har pappa misforstått litt.

Torsdag forrige uke så jeg lyset, tanken jeg har hatt i bakhodet i alle år gikk opp for meg en gang for alle; husmorlivet kommer aldri til å bli min greie! Jeg kan faktisk ikke komme på noe kjipere. Hele opplegget med et traust A4-liv med tre masete drittunger, en halvfeit mann som ikke bryr seg om likestilling, en kjedelig jobb fra 9 til 17 og kjøkkentjeneste som hobby hver bidige dag er ikke annet en nitrist. Ikke faen om jeg skal bli husmor! Noen som er med meg?

Into the Wild

2011-09-08T00:59:00.000-07:00

Så "Into the Wild" på tirsdag og den var som det stod på baksiden; "like gripende, underholdene og spennende som vakker"!

"Into the Wild" er basert på den sanne historien om amerikaneren Christopher McCandless som etter fullført college bestemmer seg for å brenne alle identifikasjonspapirer, gi fra seg alle penger og bryte alle bånd med familien for å legge ut på en reise med Alaska som det store målet. Det at McCandless etterlater familien sin, reiser alene, er alene og har minimalt følge med mennesker er noe av det som gjør filmen ekstra spennende. Hele tiden lurer man på hva som er neste steg, hvor han skal, hvem han møter, men ikke minst hvordan hans psykiske tilstand utvikler seg.

Hva som skjer og hvordan filmen ender, har jeg ikke lyst til å røpe. Jeg kommer heller med en liten oppfordring til deg som vil sette deg ned med gode venner eller i ensomhet og nyte en inspirerende film i høstmørket. La deg fascinere!

Foto: Filmweb

Faen til mas

2011-09-03T06:49:00.000-07:00

Mamma skal på ferie. Da blir det hurrastemning i huset og ferie for oss her hjemme også. Endelig kan vi slenge beina på bordet, hoppe i senga, spille kjempehøy musikk, vi kan ha mer enn to par sko på skostativet og mer enn en jakke på stumtjeneren - nå kan vi simpelthen gi litt faen. Her i huset trenger vi ikke reise bort for å kjenne på feriefølelsen, nå blir det nemlig fest i heimen! Det var hvertfall det jeg trodde...

Mamma jobber på skatteavdelingen. Daglig kommer hun hjem og forteller oppgitt om kvinner og menn, unge og gamle, murere og rørleggere, tannleger og advokater, folk med Sandefjords dyreste hus og banksjefer som lever over evne. Ukentlig fører hun rettsak mot folk som ender opp med å miste både hus og hjem. Kvinner mellom 18 og 26 år er visstnok i risikogruppen, men hvorfor skal det gå utover meg? Å bli gjeldslave står ikke akkurat øverst på ønskelista.

Mamma er konstant nervøs. Hun babler i vei om overforbruk, renter, lån og budsjett, det var nettopp dette som ødela hurrastemningen som hadde inntatt heimen. Jeg gledet meg stort til en uke uten mas om overforbruk, budsjett og gjeldslaver, men på grunn av min kjære mor kommer jeg til å tenke på det hele uka. "Når jeg kommer hjem fra ferie skal vi sette opp budsjett" ropte dama etter meg i går da jeg var på vei ut døra. Faen til mas!

To gode venner

2011-08-21T05:15:00.000-07:00

Torsdag dro jeg inn til Tigerstaden for noen dager med gode venner, vin, ”storbystemning” og shopping. Skal ikke legge ut en avhandling om hva vi gjorde og hvor vi var, men fortelle en historie som beskriver forholdet jeg har til en venninne.

Min kjære venninne har nettopp flyttet til Oslo og startet studiene, mens typen hennes har dratt til Bergen for å studere og som du sikkert forstår byr dette på et velkjent problem… Når det kommer til nettopp dette problemet er venninnen min og jeg i samme båt, hun i et avstandsforhold og jeg som nysingel er ikke vant til mangel på dette området. Dette resulterte at vi snakket om dette emnet på dagen, under middagen og på vorset. Utover kvelden endte vi opp på studentfest på Blindern og du kan tro venninnen min var heltent på nach, men det var ikke for sin egen del. ”Vil du knulle han? Da drar vi på nach!” sa hun...

Det er ikke alle som kan skryte av å ha selveste Tupac som wingman!

2011-08-15T14:12:00.000-07:00

Ok, nå har det offisielt klikket for meg!

Jeg har aldri hatt et spesielt ønske om å gifte meg, ei heller noen stor og pompøs bryllupsfantasi, men her en natt skjedde derimot det sykeste; jeg drømte om giftemål... Og det var ikke sånn at jeg bare drømte at jeg giftet meg, våknet opp og skrek. Neida, her var det detaljert som faen og faktisk rimelig fantastisk!

Midtgangen var en rød løper, mellom hvite stoler i en nydelig hage midt i storbyen. I denne hagen var det et herskapshus og her ble vi viet av en dommer øverst på glassverandaens steintrapp. Kjolen min hadde hjerteformet korsettliv og et stort skjørt som stoppet rett under knærne, på føttene hadde jeg skyhøye Louboutins. Herskapshuset og hagen var dekorert med hvite roser og peoner, dessuten var det lykter i trærne og små bord rundt omkring. Festen hadde Frank Sinatra tema og etter en treretters middag fortsatte den med storbandmusikk, coctails og dansing ut i de sene nattetimer.

Foto: Mario Testino, Vogue

Polka-dots

2011-08-14T15:51:00.000-07:00

Acne har sesongens desidert kuleste prikker!

2011-08-10T13:23:00.001-07:00

Har du noen gang hatt en dag hvor hodet banker og kroppen kjennes ut som en 350 kilo tung potetsekk? En sånn dag hvor du må presse opp øynene og nesten rulle ut av sengen for å komme deg opp? Ja, tenker du og sikter til de gangene du våkner fyllesyk som faen.

Jeg er derimot ikke fyllesyk, bare altfor vant til å være sent oppe om natten. Det er lyst ute, dagene er lange og det er altfor mye morsomt som skjer. Problemet er ikke at jeg koser meg og har det gøy, men hva disse utskeielsene gjør med kroppen min. Det hjelper jo ikke å bruke skyhøy solfaktor eller aldri sole ansiktet om man ikke prioriterer søvn! Søvn er tross alt det esensielle når det kommer til god helse og ikke minst en viktig faktor når det kommer til det å beholde et ungdommelig utseende lengst mulig.

Nå fremstår jeg kanskje i overkant utseendefiksert. Det er ikke slik jeg ønsker å fremstå, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er superkeen på å se ut som en intørket sviske innen fylte førti, at rynkene skal komme å ta meg er tross alt min største skrekk. Derfor skal jeg prøve å få minst ni timer søvn hver natt fremover, bortsett fra på torsdager og lørdager hvor jeg erklærer unntakstilstand.

I morgen er det torsdag og alle vet hva det betyr; late night dancing!

Verdens ende

2011-07-30T11:18:00.000-07:00

Sommerværet har inntatt vårt ganske land og jeg tilbringer som regel dagene på jobben. Jeg må nyte de få øyeblikkene jeg har og tilbragte derfor ettermiddagen på Bøvre. Her er det glattpolerte svaberg og blått hav så langt øyet kan se, sol, varme og masse folk, men likevel avslappet stemning og stillhet. Det kjennes av og til ut som verdens ende.

2011-07-25T16:19:00.001-07:00

”Vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og venn”- Nordahl Grieg

Ord blir fattige når det kommer til den forferdelige tragedien som rammet oss på fredag. Uskyldige voksne, barn og unge ble brutalt skutt og drept. Selv om ikke alle kjenner noen som ble drept, kjenner alle noen som kjenner noen. Mine tanker går til ofrenes familier, venner etter denne forferdelige hendelsen. I dag var det fakkeltog over hele landet. Det er fantastisk å se felleskapet, men forferdelig å tenke på hva som måtte til. Norge står igjen endret for alltid.

Vi har alle forskjellige måter å takle sorg på. I slike forferdelige situasjoner er det viktig at vi viser respekt og toleranse, støtte, omtanke og kjærlighet overfor hverandre. Et helt folk er i sorg og alle må få lov til å sørge på sin egen måte!

Punktum

2011-07-20T00:42:00.000-07:00

I går satte jeg og Slottsvakten punktum. Det er rart å tenke på at vi har vært sammen i over 9 måneder, men at det nå er over. Snart drar vi hvert til vårt for å oppleve nye ting og mennesker. Derfor lå det i kortene, men klarer likevel ikke la være å være litt lei meg… Selv om det aldri var snakk om ”kjærlighet” er rart å plutselig ikke ha han i livet mitt lengre. Vi har jo hatt så mye moro sammen, og innerst inne kommer jeg nok til å savne han mer som venn enn kjæreste.

Slottsvakten og jeg passet egentlig ikke så godt sammen. Han er et rotete, barnslig, vimsete og kan knapt ta noe seriøst, jeg er stikk motsatt. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt at vi skulle bli sammen en gang, men ting går ikke bestandig som planlagt og jeg gidder ikke angre av den grunn. Det er selvsagt kjipt å tenke på at jeg har sittet hjemme og ”ventet” mens han har vært i Zagreb i 4 måneder, men sånn er livet. Vi skled nok litt fra hverandre og ble mindre avhengige av hverandre på denne måten.

Slottsvakten kom hjem fra Roskilde for cirka to uker siden, det var da jeg begynte å merke at ting var annerledes. Det er årsaken til humørsvingingene jeg har hatt de siste ukene. Han virket ikke like interessert lengre og det endte med at jeg tok det opp med han på lørdag. Sa at om det skulle fortsette på den måten kunne vi ikke være sammen mer, det var ikke sånn jeg ønsket at ting skulle være. Selv om jeg ikke var klar for et avstandsforhold hadde jeg satt pris på å bli behandlet litt penere den siste tiden, han kunne vært ærlig på lørdag når jeg tok det opp med han. Jeg syns han har vært feig.

I dag er det dagen derpå og jeg har det helt fint. Jeg er klar for nye opplevelser og gidder ikke kaste bort tiden på å sitte inne og whine. Det kommer sikkert til å være litt sårt hvis jeg ser han den første tiden, men er det rart? Jeg har tross alt brukt 9 måneder på'n og selv om det aldri var snakk om ”kjærlighet” var jeg jo glad i gutten.

Uansett jeg er "young and single, ready to mingle" og jeg drar til Paris om et halvt år. Tenk så mye moro jeg har igjen å oppleve og først når jeg nærmer meg 30 skal jeg finne meg en kjekk, ryddig, morsom og smart universitetsutdannet mann som behandler meg slik jeg fortjener og er tøff nok til å kalle en spade for en spade, det er tydeligvis ikke alle "menn" som har den egenskapen!

New Shoes

2011-07-12T05:50:00.000-07:00

Jeg kan ikke gjøre annet enn å elske mine nye Acne Cypress, åh!

Summer Wine

2011-07-10T04:33:00.001-07:00

Summer Wine med Nancy Sinatra + vakre sommerbilder tatt av fotografen Mateusz Stankiewicz = ekte sommerstemning!

Nude

2011-06-10T08:20:00.000-07:00

Foto: Weheartit

Briste eller bære

2011-06-06T13:24:00.000-07:00

I morgen er kanskje den siste dagen jeg danser i hele mitt liv. Endelig er jeg ferdig med tre lange år på danselinja. Jeg har kost meg enormt til tider, men gud hvor nedbrytene en dansehverdag kan være. Selvsagt kommer jeg til å danse på byen og i festlige sammenhenger, men aldri mer i skolesammenheng. Jeg kan ikke gjøre annet enn å rope hurra. Heldigvis er jeg ferdig tidlig også, klokken 10.00 kan jeg ta steget ut av dansesalen på Thor Heyerdahl for godt. Jeg har ikke ord for hvor godt det føles.

Uansett hvor glad jeg er i å danse og uansett hvor gode karakterer jeg får, er det ikke til å stikke under en stol at danselinja er en særdeles krevende linje. Fysisk og følelsesmessig bryter den deg ned, bygger deg opp, for og så bryte deg ned igjen. Selvfølgelig har jeg hatt gode og dårlige perioder når det gjelder danseglede og motivasjon, men viljen har likevel alltid vært der. Forhåpentligvis får jeg igjen for det også på eksamen.

I morgen har jeg eksamen i Scenisk dans 3, gleder meg som en liten unge til å være ferdig og gruer meg som et nervevrak til å gjennomføre. Ikke nok med at jeg skal danse en klassisk, en jazz – og to moderne koreografier, skal jeg lage og fremføre en egen koreografi og ha en muntlig del også. Alt gjøres helt alene. Er det rart jeg er nervøs?

A Single Man

2011-06-02T03:38:00.000-07:00

Los Angeles 1962, en ulykkelig professor leter etter meningen med livet etter å ha mistet kjæresten sin. I filmen opplever vi tapet av kjæresten, hverdagen og fortvilelsen til George spilt av Colin Firth. Julianne Moore og Nicholas Hoult(About a boy) har også sentrale roller i filmen. Firths presentasjon er fantastisk! Han formidler rollefigurens karakter og følelser med stor troverdighet. Det er ikke bare historien som er vakker, musikken og det visuelle uttrykket er også fantastisk!

Filmen er regissert av Tom Ford, en mann som åpenbart kan lage kunst på lerretet så vel som på catwalken!

2011-05-09T10:56:00.000-07:00

Det er kanskje litt "kjerringa mot strømmen" å være ateist,
men likevel ha et lidenskapelig forhold til Bjørn Eidsvågs Kyrie?

Valgets kvaler

2011-05-03T13:51:00.000-07:00

Jeg har tenkt litt. Jeg har tenkt mer. Jeg har tenkt masse. Satt ved kjøkkenbordet, spiste melon og snakket om fremtiden med mamma. Dama har den egenskapen at hun stadig får meg til å tvile. Plutselig tar jeg meg selv i å dvele ved avgjørelser jeg allerede har tatt og som jeg faktisk ikke har muligheten til endre på. Selvfølgelig kan jeg takke nei, sjekke restplassene eller ta et friår, men likevel. Har søkt jus på første, statsvitenskap på andre og historie på tredje. Jeg har "alltid" vært sikker, men så skjer det utenkelige; jeg tar meg selv i å tenke på noe i den helt andre enden av skalaen. Fysioterapi er i grunn ikke så halvgærent, men samtidig langt fra det jeg har sett for meg. Bare på grunn av at à mor og jeg sitter på hver vår side av kjøkkenbordet og synser. Når jeg tenker meg om så er jeg nok ikke klar for studenttilværelsen, jeg får tross alt aldri bestemt meg for hva jeg egentlig vil. I tillegg til valgets kvaler er det ikke bare, bare med karakterene heller... Jeg dør.

Bekymringsfull søndag

2011-05-01T04:41:00.000-07:00

Til høsten kommer studietilværelsen. Eller gjør den egentlig det? Jeg har ingen garanti for å komme inn og det ødelegger meg. Det er bare én ting jeg angrer på her i livet og det er at jeg gikk på Kompaniet Kick Off i fjor. Hele 2. klasse på videregående satte jeg dans og annen trening foran skolearbeidet. Jeg koste meg masse og var stort sett glad og fornøyd hele tiden, men hva sitter jeg igjen med? Tidenes mest ræva følelse. Følelsen av at jeg mest sannsynlig ikke kommer inn på jusen fordi jeg nedprioriterte skolen så jævlig i fjor. I fjor var det dansing og trening fra tirsdag til fredag, mandag var leksedag og i helgen var det jobbing eller øving til forestillinger. Jeg fikk virkelig kjenne at tiden ikke strakk til.

Heldigvis har jeg opparbeidet meg sånn noenlunde gode karakterer, men likevel har jeg ingen garanti. De karakterene jeg har som er litt dårlige trekker virkelig ned og jeg kan plutselig stryke i både bokmål og scenisk dans – de to eksamenene jeg er garantert å komme opp i. Det er jammen ikke rart jeg nedprioriterer russetida. Mens andre snart sitter fulle på minner og alkohol på bussen hjem fra Tryvann sitter jeg nedlesset i skolearbeid. Innleveringer i grunntrening og dans i perspektiv, foredrag i historie, religion og norsk, prøver i historie, danseteknikker, jazz og klassisk. Grunntreningen, historien og religionen er viktigst, jeg trenger noen seksere for å trekke opp. Jeg savner påskeferien, da var det nemlig alt annet enn skole som gjaldt. Lekseflommen kom ikke før tirsdagen etter. Faen.

Storbystemning

2011-04-22T23:51:00.000-07:00

Oppdaget som nevnt Zagreb i går, kanskje en av de beste ”storbyene” jeg har vært i. Klimaet her er fantastisk, solen skinner konstant og det er akkurat passe varmt. Byen er full av fint beplantede parker med blomster i alle farger, bygningene er gamle i mur med fine utskjæringer, gatene er ofte belagt med brostein og variasjonen mellom trange smågater og store alleer er stor. Overalt hvor du går er det mennesker, noe som skaper en helt spesiell stemning, men selv om det er folk overalt ligger likevel ikke søpla slengt rundt. Det vet en ryddejunkie som meg å sette ekstra stor pris på! Utrolig deilig å nyte våren i ”rene” og fine omgivelser.

Kjedebutikker som Zara og Mango + en del dyrere butikker med sko og vesker er det en god blanding av. Disse kan jeg bare betrakte på avstand. Er nemlig ikke godt å si hva som kommer til å skje dersom jeg faktisk tillater meg selv å gå inn. Bestemte meg nemlig på forhånd for at jeg ikke skulle gå bananas når det gjelder shopping og det har jeg tenkt å holde meg til! Så langt har jeg ikke funnet et eneste kjøpesenter, noe jeg elsker! De som kjenner meg godt vet at jeg har svært lite til overs for nettopp det. Gi meg heller hyggelige gater og gamle bygninger med fine butikker i første etasje og leiligheter med blomsterkasser på verandaen over – det har Zagreb gjort. Dessuten er det markeder og boder innimellom som ikke selger halvfabrikata souvernirer, men ringer og smykker som ikke så mange andre har.

I går kveld var vi ute og spiste. Fikk middag for to, vin og øl for rundt 170 norske kroner. Skal du ha en kaffe og en brus koster dette rundt 35 kroner, og går du på byen og kjøper en liten vinflaske og en stor øl blir det ikke mer enn 50 kroner. Som turist i Zagreb kan du med andre ord leve godt for nesten slikk og ingenting. Dette er smaken av god ferie! I grunn kunne jeg tenkt meg en uke eller tre med sol, varme, god mat, shopping og ”storbystemning” på sitt beste. Heldigvis har jeg fremdeles et par dager igjen, de skal jeg nyte til det fulle!

Torp - Schipol - Charles de Gaulle - ZAGREB

2011-04-21T23:45:00.000-07:00

I går stod jeg opp klokken 03.45, hoppet i klærne og dro til Torp flyplass. Var relativt klar for Zagreb kan du si. Halv seks satt jeg i flyet, Amsterdam stod for tur, men tror du vi fikk lette? På grunn av den satans tåken satt vi bare der i tre timer og ett kvarter før vi fikk lette, da var klokka 08.45 og flyet skulle egentlig vært i Amsterdam 07.55. Amsterdam ankom vi ikke før 10.50 og mitt neste fly gikk 11.20 - løp som faen gjennom Europas største flyplass, kom til gaten 11.05, men de slapp verken meg eller de andre inn. Fy faen!

Bortimot på gråten og jævlig forbanna prøvde jeg å roe meg ned før jeg gikk i omsjekkingsskranken. Gikk i grunn bra helt til jeg fant ut at jeg måtte vente på Schipol til 16.55 for å da ta flyet til Paris, vente der 19.35 og ikke ville være fremme i Zagreb før 21.30. Da begynte tårene å renne. Jeg kjeftet på KLM-mannen som bare sinte flypassasjerer kan, kjeftet faktisk så mye at jeg følte for å beklage meg til slutt... Tok litt tid før det gikk opp for meg at det egentlig ikke var hans feil. Dessuten måtte jeg kjefte litt og ordne nye billetter for en norsk-bosnisk familie som ikke snakket engelsk, om ikke det var nok at jeg kjeftet for meg selv.

Til middag ble det kinamat. Slo meg ned på en flyplasskafé hvor det var et lass med asiatere, da måtte jo maten være sånn noenlunde ok. Ellers gikk jeg bare rundt, så i butikker og fikk nok en bekreftelse på at Guess er så blodharry som det kan bli!!! Til slutt fant jeg ut at jeg kanskje burde slenge meg nedpå litt, og da det var gjort satt jeg bare der som en annnen tafatt jævel. Så på folkene som gikk forbi, lot meg underholde av rare antrekk og gjettet hvem som var charterturister. Det blir bare så gøy som du gjør det selv og jeg koste meg stort... 16.55 var det endelig klart for flyplassen i Paris som er oppkalt etter dette schtøkket;

Foto: Wikipedia

Charles de Gaulle flyplass var mye penere en Charles de Gaulle i egen person. Stakkars mann, flyplassen var jo i en helt annen liga! Det verste var at flyplassen var lukket, mørk, skitten, hadde røde vegg til vegg tepper og i grunn ikke var noe fin i det hele tatt. Det sier jo sitt om utseende til de Gaulle i egen person. Det skal nevnes at jeg ikke dømmer de Gaulles utseende etter bare dette bildet, tok meg nemlig friheten til å google han også (bare sånn for sikkerhets skyld). Med fare for å fremstå for overfladisk avslutter jeg uansett beskrivelsen av de Gaulle og flyplassen her, var tross alt ikke så lang tid jeg måtte vente. Dessuten tok jeg frkaure på ordet og kjøpte noe fint til meg selv. Med Rouge Pur Couture Le Fuchsia i bagasjen ble dagen straks mye bedre!

21.30 var jeg endelig fremme i Zagreb etter tidenes kjipeste flytur. Satt med ipoden i ørene hele veien og prøvde å sove, men flyvertinnene prikket meg i armen hver jævla gang de skulle forbi. Jeg har takket nei til drikke to ganger før, hvorfor så vanskelig å ta hintet? I takt med ventetiden på bagasjen økte nervøsiteten for om bagasjen min faktisk hadde kommet med. Heldigvis kom den etter relativt lang ventetid, om ikke skulle KLM fått høre det så til de grader! Uansett jeg er fremme hos Slottsvakten og i dag er det klart for oppdagelsesferd i Zagreb, gleder meg stort.

Glamorous

2011-04-18T08:43:00.000-07:00

Er stormforelsket i denne fantastisk glamorøse jumpsuiten fra Roland Mouret... hasdajfjskfjksgkksdsvgfkkkdvkkbkkbkkbjcjjjlgdkdsldblckcfb

Foto: Net-a-porter

Jag kommer

2011-04-14T04:38:00.000-07:00

I dag er det bare en uke til jeg drar på besøk til Slottsvakten. Gleder meg stort!

Jeg er ikke negativ, men realistisk

2011-04-10T00:34:00.000-07:00

Jeg er realtistisk, og kanskje litt pessimistisk. Normalt sett liker jeg det, jeg har aldri hatt behov for å være glad hele tiden. Ofte stiller jeg kritiske spørsmål og høye krav både til meg selv og andre. Må det nødvendigvis være noe galt i det? Er ikke en realistisk tankegang det mest fornuftige? Dersom alle skulle gått rundt og svevd på rosa skyer, hvem skulle da satt problemene under debatt? Jeg tenker som følger: Mennesker med evnen til å tenke realistisk er bedre egnet til å takle motgang. Dersom du er vant til å tenke positivt konstant kan det kanskje være vanskelig å takle situasjoner som krever noe annet?

Selvfølgelig finnes det positive sider med å være både positiv og negativ. Det gjelder å finne en måte og balansere det hele, eller er det egentlig sånn? Selv har jeg en tendens til å fokusere på det jeg ser, på det jeg føler og på det jeg opplever. Jeg velger å fokusere på virkeligheten, uansett hva slags bilde det måtte være. Det er sånn jeg liker det, men likevel må det oppstå problemer. Nå er jeg lei av å forsvare hvem jeg er og hvordan jeg tenker. Jeg går tross alt ikke rundt og klager konstant.

Hvor mener du at grensen skal gå?
Hvordan bruker du det positive og negative til din fordel?

Conscious Collection

2011-04-05T23:19:00.001-07:00

Om jeg ble brun skulle jeg gått i disse herlig duse plaggene fra H&M!

Foto: H&M

Franske følelser

2011-04-04T13:50:00.000-07:00

Vakre Alexa Chung kledd i striper, trenchcoat, svart, hvitt, beige og rød leppestift. Stilen er herlig klassisk, enkel og ikke minst veldig fransk! .

...

Foto: WireImage

Mulberry Jeweled Lily

2011-03-26T00:17:00.000-07:00

For tiden er det glade dager i Mesterfjellveien 6. Sjekket selvangivelsen i går og der kommer det mer velstand enn jeg hadde forventet. Skal selvsagt spare masse, men litt skal også brukes. Hadde jeg hatt 34. 000,- å bruke skulle de gått til denne vesken jeg har forelsket meg i. Donasjoner mottas med stor takknemmelighet!

Foto: Mulberry

Miss Dior Chérie

2011-03-20T07:53:00.000-07:00

Berusende i Bølgen

2011-03-10T15:07:00.001-08:00

"Berusende i Bølgen" skrev ØP så fint og det kan jeg ikke gjøre annet enn å være enig i. Har du tid til overs i morgen? Løp og kjøp billetter til "Lyden av livet" - en fantastisk og sprudlende forestilling!

Foto: ØP - Terje Svendsen

På'n igjen

2011-03-06T11:58:00.000-08:00

I dag dro jeg omsider ræva ned på treningssenteret etter en altfor lang pause fra styrketreninga. Visste at det skulle bli hardt å begynne på’n igjen, men likevel var det en faktor jeg ikke hadde regnet med. Min treningsnarkomane og friluftselskende barneskolelærer skulle på samme styrketime som meg og det viste seg å bli en artig opplevelse.

Timen var delt opp i 14 poster med 14 forskjellige øvelser. Siden det var flere enn 14 deltagere ble det selvsagt to på noen og gjett hvem som stilte seg på samme post som meg? Den treningsnarkomane barneskolelæreren så klart. Så da ble det til at vi konkurrerte og dagens økt viste seg å bli den mest effektive på lenge. Jeg kunne tross alt ikke være dårligere enn en 45 år gammel mann!

Med dette som utgangspunkt skal jeg gjøre denne søndagstimen til vane, men først kommer en uke med fokus på dans og forestillinger. Min tredje og siste forestilling som elev på THVS, "Lyden av livet" har premiere i Bølgen på torsdag, den blir så bra!

Overbevisning

2011-03-01T11:51:00.000-08:00

Var på sesjon i dag og selv om jeg ikke skal i forsvaret lot jeg meg fascinere. Det hele startet med et foredrag og det var nettopp dette som gjorde inntrykk på meg. Jeg husker ikke helt hva slags tittel mannen som holdt foredraget hadde, men det kom tydelig frem at han var glad i jobben sin. Han representerte forsvaret på en genuin og ærlig måte, og det kan jeg ikke gjøre annet enn å klappe i hendene for. Noen vil kanskje påstå at det hele var påtatt og at han spilte en rolle, men jeg velger å tro at han snakket rett fra hjertet.

Han snakket åpent om at forsvaret var en voldsorganisasjon og at man måtte være klar over dette dersom man ”valgte” å gå inn i et slikt organ.

- Bruk av makt
- Bruk av vold
- Bruk av tvang

Mannen var nøye med å presisere at disse tre tingene i noen sammenhenger var nødvendig i forsvaret. Han var rett på sak, noe jeg setter utrolig pris på. Det er så deilig når folk kaller en spade en spade og ikke pakker ting inn unødig. Han snakket også om pasifisme og at de som var klare på dette punktet hadde mulighet til å velge siviltjeneste fremfor vanlig førstegangstjeneste. At en mann som bortimot har forsvaret som en livsstil snakker åpent om pasifisme er ingen selvfølge – fantastisk!

Det er ingen tvil om at mannen bak foredraget er overbevist. Han hadde vært der i 15 år og aldri hadde trivdes bedre. Det er nettopp dette som virkelig fanger interessen min. Ingenting er sterkere enn mennesker som virkelig er overbevist! Religion, livssyn, politisk ståsted og interesser har stor makt over mennesker så lenge de er overbevist nok, det finnes det både positive og negative eksempler på. Likevel lar jeg meg rive med av mennesker med en klar overbevisning, jeg tror nemlig det er positivt å jobbe for noe man virkelig står for.

Gjør drilltroppen i HMKG mye fornuftig? Døm selv:

Du vet, ferien

2011-02-27T11:31:00.000-08:00

Vinterferien fikk en herlig start på grunn av en strålende bursdagsfeiring med mange fine jenter og Christopher. Det var ingenting å si på humøret og jeg koste meg stort.

Foto: Kristine

Mandag, tirsdag, onsdag gikk med til jobb og det kjentes ikke ut som om jeg hadde bursdag i det hele tatt. Vanligvis drar vi ut og spiser, men i år jobbet à mor overtid med min tillatelse og pappa var på trening. Det hele ble ikke annet enn en vanlig, men nokså trist dag. Selv pakket jeg bagen og tok toget til Slottsvakten, gutten reiste jo på fredag noe som bidro til at jeg var i det emosjonelle hjørnet denne uka.

Heldigvis bedret onsdagskvelden seg. Jeg koste meg nemlig stort med et par glass rødvin og armkroken til vakta. Torsdag tok vi turen til Tigerstaden, jeg fikk som kjent ny lue og vi koste oss på Wallmans. Dagen var så fin at jeg helt glemte hva som skulle skje fredag. Jeg kom ikke på det før langt over leggetid og du kan jo gjette hvordan det utartet seg…

På fredagens program stod først og fremst turen til Gardermoen med vakta. Heldigvis skulle jeg møte Mailin i Oslo senere og på den måten slapp jeg en tårevåt togtur hjem. Det var utrolig deilig å shoppe, gå på kino og kose seg med andre ting. På grunn av stor suksess ble derfor "å kose seg med andre ting" planen for resten av ferien. Startet i dag med jobb på plakaten og skomesse for alle penga. Godbitene var altfor mange og iPhonen er full av sko jeg vil putte beina i til høsten.

Nå gjelder det å fortsette i samme sporet:

Mandag - Gjøre lekser slik at jeg slipper å tenke på det resten av uka

Tirsdag - Sesjon i Oslo + øve til fremføring

Onsdag - Trene

Torsdag - Jobbe

Helgen - Da skal jeg faen meg ut på byen!

The Wall of...

2011-02-25T14:36:00.000-08:00

Planen var egentlig å hoppe i senga, men jeg har altfor mange tanker i hodet akkurat nå. Vier derfor foreløpig natten til saks og papir, veggen hvor jeg limer alt som betyr noe skal herved utvides betraktelig!

En storfavoritt

2011-02-25T14:24:00.000-08:00

Fylte 19 - år på onsdag og på torsdag fikk jeg verdens fineste lue i bursdagspresang. Kan ikke gjøre annet enn å konkludere med at jeg er en veldig heldig jente, for lua er allerede en storfavoritt!

Hyttehelg

2011-02-14T23:12:00.000-08:00

Snart kommer singellivet

2011-02-05T15:10:00.000-08:00

Om ikke lenge kommer singellivet og tar meg. Slottsvakten reiser til Zagreb og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Har visst det en stund at han skal dra, men det er først nå at situasjonens alvor virkelig melder seg. Eller alvor og alvor, jeg vet ikke om det er det rette ordet å bruke.

I slike sammenhenger har jeg aldri sett på meg selv som den jentene typen. Jeg er følsom, men jeg har aldri vært spesielt kosete, ei eller en person som knytter seg spesielt raskt til andre mennesker. Jeg er ganske pessimistisk eller realistisk som jeg liker å kalle det selv, men når det kommer til dette griper tydeligvis ikke denne siden inn. I utgangspunktet er jeg verken hypp eller forberedt på et avstandsforhold. Jeg er langt fra det nå heller, men jeg klarer likevel ikke la være å tenke tanken.

Aller helst vil jeg jo ha Slottsvakten her hos meg...

Nå er det ikke mange ukene igjen før Slottsvakten setter nesa mot sydligere strøk. Det er heller ikke lenge til russetid og alskens utskeielser, men jeg lar meg likevel ikke friste. Jeg gleder meg noe enormt på Slottsvaktens vegne og håper han får tidenes beste og mest lærerike opphold, likevel klarer jeg ikke smile. Heldigvis er det fremdeles noen uker igjen, de skal jeg virkelig nyte!

2011-01-28T10:55:00.001-08:00

"Hey, I put some new shoes on,

and suddenly everything is right".

Foto: Privat

Livet på vent

2011-01-26T14:22:00.000-08:00

På TV2 i dag startet programserien ”Livet på vent” som tar opp det viktige temaet organdonasjon. Å se slike programmer, å få et innblikk i livene til folk som lever med alvorlig sykdom setter tankene i sving og livet i perspektiv. Dessverre setter jeg altfor sjelden pris på alt det flotte jeg får oppleve, alt det morsomme jeg får gjøre og alle de fantastiske mulighetene jeg har foran meg. Jeg tar det meste som en selvfølge og tenker sjelden over at ikke alle er like heldige som meg. Det er vondt å se unge, voksne og gamle med dårlig livskvalitet og som ikke kan vite sikkert om de har et år eller ti igjen å leve. Det er fælt å høre om folk som dør i kø mens de venter på livsviktige organer, men det er også veldig viktig.

Vi som er så heldige å være friske har utrolig godt av å se slike programmer. Forhåpentligvis klager vi mindre og setter mer pris på det livet vi har? Det jeg virkelig håper denne programserien fører til er at flere skaffer seg donorkortet. Det er faktisk så enkelt som å laste ned en applikasjon til iPhonen din eller stikke innom nærmeste apotek for et donorkort.

Sjekk ut nettsiden http://organdonasjon.no/ for mer informasjon :-)

Det ble mye snakk om både blodgivning og organdonasjon i dag, er selv nemlig både blodgiver og organdonor. Jeg håper virkelig at jeg en gang i fremtiden kan hjelpe noen andre når jeg ikke lenger har bruk for organene mine selv!

GI BLOD DU OGSÅ!

2011-01-26T09:29:00.000-08:00

Lyst til å gjøre noe som kanskje kan hjelpe andre?
Sjekk ut GIBLOD.NO og meld deg som blodgiver.

Bekymret for sprøyten?
Ikke tenk på det! Jeg kjente den knapt, og jeg er bortimot verdens største pyse...

Put on a trench, you're suddenly Audrey Hepburn...

2011-01-23T08:09:00.000-08:00

"Put on a trench, your'e suddenly Audrey Hepburn walking along The Seine even if you've got red hair and your five one"
.

- Michael Kors
..

Foto: All over press og Net-a-porter

Lykken er en rød leppestift

2011-01-23T07:00:00.000-08:00

Slottsvakten kom hjem fra Zagreb forrige søndag med verdens fineste røde leppestift til meg. ROUGE PUR COUTURE - THE LIPSTICK FOR HEROINES i fargen Le Rouge. Er det noe jeg virkelig pris på så er det leppestift av kvalitet, det er jeg ikke flau over å meddele uansett hvor teit det høres ut. Rouge Pur Couture var intet unntak og har vært i bruk både fredag og lørdag denne helgen. Jeg er frelst!

Foto: YSL og privat

Guddommelige Mulberry

2010-11-07T04:25:00.000-08:00

I mange år har jeg hatt en eller annen form for kjærlighet overfor Mulberry. Jeg var derfor i ekstase når jeg i fjor fikk en liten veske som kan brukes til alt! I mitt forhold til Mulberry dukker det stadig nye elskere opp, blant annet disse...

Foto: Anne Elisabeth Larsen - Elle

Acne - Track

2010-11-04T12:07:00.000-07:00

Nok en ankelstøvlett fra Acne å forelske seg i...

Foto: Acne

Livet er urettferdig

2010-10-28T03:28:00.000-07:00

Livet er urettferdig. Sykdom, død, krig og andre lidelser rammer de som fortjener det minst, om det i det hele tatt er noen som fortjener det. Personlig har jeg ikke noe nært forhold til alvorlig sykdom og begravelser. Jeg har vært så heldig at jeg har sluppet å oppleve at nære familiemedlemmer har forlatt oss på tragisk vis. Derfor blir jeg ikke bare litt tatt på senga når folk jeg ”kjenner” plutselig blir rammet av noe så forferdelig som en alvorlig sykdom.

Ekstra ille syns jeg det er når det er unge mennesker som blir rammet. Det er så urettferdig overfor en person som er på et så tidlig stadium i livet. Kanskje er jeg litt slem, men om det var et valg ville jeg heller sett en person i 50-årene bli rammet enn en som bare er 20. Selv om det ikke folk jeg har nær kjennskap til tar jeg det så utrolig innover meg og ser plutselig livet fra et helt annet perspektiv.

Kanskje jeg burde slutte å klage?

Kroppshysteri

2010-10-26T08:26:00.000-07:00

Tidligere i høst kom min kjære venninne Siri innom dansesalen på skolen for å intervjue ei i klassen. I anledning dette intervjuet spurte hun resten av oss det magiske spørsmålet ”Syns dere det er mye kroppsfokus på danselinja?” og du kan tro det ble diskusjoner. Meningene var selvfølgelig delte og denne diskusjonen gikk faktisk så langt at den førte til ”uvennskap” i en periode. Forrige uke blusset samme type diskusjon opp igjen.

I morgen skal vi ha øktprøve i klassisk og i tirsdagstimen forrige uke hintet læreren frempå om at vi må ha på oss ballettdrakter og hvite strømpebukser. Jeg freaket mildt sagt ut! Når jeg kom hjem fra skolen den dagen ble jeg stående å se på meg selv i speilet. Ikke faen om jeg har lyst til å hoppe rundt i en halvgjennomsiktig strømpebukse og en ballettdrakt som kun dekker halve rumpa. Det var ikke akkurat det jeg meldte meg på da jeg begynte på danselinja! Til vanlig får vi hvertfall ha på et tynt, gjennomsiktig svart skjørt og spør du meg skulle det bare mangle.

Foto: Bloch

For meg er det å fly rundt i ballettdrakt, tynn strømpebukse, badedrakt, bikini - you name it det samme som å gå halvnaken. Greit nok at andre ikke føler det slik, men for meg blir det rett og slett litt for mye å takle. Jeg skal selvsagt gjøre så godt jeg kan, men jeg vet med meg selv at presentasjonen min kommer til å bli betraktelig dårligere enn om jeg fikk ha på meg et skjørt. Da blir oppmerksomheten hvertfall dratt litt bort fra rumpa!

I sommer skrev jeg et innlegg om at jeg er kroppshysterisk. Den kjipe følelsen og det anstrengte forholdet har ikke akkurat endret seg. Nå gruer jeg meg til i morgen. Greit nok at vi fikk snakket oss til å ha på en liten shorts, men en hvit hotpants dekker ikke akkurat store greiene. Hvit hotpants på svart ballettdrakt = en rød blink på et hvitt lerret, og jeg er ikke akkurat heltent på at noen skal skyte blink på ræva mi...

Er det rart mange i dansemiljøet sliter med dårlig selvbilde og som verre er spiseforstyrrelser?

Vennskap

2010-10-25T09:43:00.000-07:00

Jeg er så heldig å ha mange gode venner. Venner jeg kan le med, bare nyte stillheten med, danse med, feste med, gråte med, men ikke minst ha de ordentlig gode samtalene med. Det er nemlig ingenting jeg setter høyere enn nettopp dette. Jeg føler meg virkelig utrolig privilegert som har venner jeg kan være meg selv med. Vennskap hvor det er rom for å være uenig, ha ulike meninger, si disse høyt – ja, vennskap hvor man kan være forskjellige, men likevel ha det flott sammen.

Jeg liker å ha de gode og ærlige samtalene, at vi kan diskutere ting eller snakke om ting vi har på hjertet og vite at ikke hele verden har hørt historiene dagen derpå. Det er godt å vite at noen er der og vil trøste dersom man har det vanskelig. Likevel er kanskje det viktigste at jeg har venner som kan si ”Maud, nå holder det. Maud, nå har du kanskje gått litt langt.” uten at jeg blir verken sint eller lei meg, og at jeg kan si det samme tilbake. Vi er blitt så voksne at det bør handle om gjensidig respekt, forståelse og toleranse. Jeg setter så utrolig pris på denne tryggheten.Gode venner er noe jeg setter utrolig høyt og noe jeg ikke klarer meg uten. Derfor plager det meg ekstra de gangene det kanskje er litt knute på tråden.

De siste månedene har det nemlig vært litt ups and downs i forholdet til meg og en veldig god venninne. Hva gjør du når en person du er innmari glad i skuffer deg, og viser sider av seg selv du ikke trodde vedkommende hadde? Jeg føler meg rett og slett litt lost i denne situasjonen. Jeg har sagt hva jeg mener på en rolig og behersket måte, men vedkommende vil ikke ta det innover seg og det gjør at jeg nesten begynner å gråte. Normalt sett er forkjemper av selvstendige avgjørelser, men noen ganger kreves det at gode venner sier i fra. Hva gjør du da når dette ikke fungerer?

Denne venninnen og meg går i klasse sammen, vi tilbringer 27 timer på skolen sammen og mye mer. Nå har det gått så langt at jeg ikke lenger orker å være sammen med henne på fritiden, og det sier seg selv at dette er vanskelig når vi stort sett er med de samme venninnene. Hun gjør ikke noe galt mot meg, men jeg kan likevel ikke la være og reagere. Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at jenta ikke forstår. Det verste er at det ikke bare er meg som sier i fra, eller tenker på denne måten. Hvorfor vil hun da ikke forstå?

Foto: Christopher, Emeline, Privat og Margrethe

ACNE Vår/Sommer 2011

2010-09-29T08:36:00.000-07:00

Så disse ankelstøvelettene på ELLE-bloggen. Jeg liker det lille platået foran og at hælen er hakket høyere enn på Pistol-bootsene. Tror jeg må ha en greie for ankelstøvletter, for jeg finner nesten daglig nye å putte på ønskelisten. Får ikke bestemt meg hvilken variant jeg liker best. Sort er garantert mest praktisk, men hvor fine er ikke detaljene på den lyse varianten?

Foto: Elle

Frustrasjon

2010-09-29T07:36:00.000-07:00

Frustrasjon og fortvilelse er det som best beskriver hvordan jeg føler det nå. Skulle som sagt skrive særemne om Nederlands Dans Theater og Jiri Kyliàn, men endret det til bare Kylian for å gjøre det hakket enklere for meg selv. Skolebiblioteket har søkt i alle mulige databaser og fant til slutt én bok. Boken kom i dag, men til min store overraskelse var den ikke på engelsk, men fransk. What to do? Må jeg bytte emne igjen?

Kyliàns koreografier er fantastisk facsinerende. Check them out!

Foto: Dirk Buwalda